Kappløpet mot toppen av rock’and’roll-himmelen er her!
Det alle lurer på nå; vil årets band bli signet til et plateselskap, og kommer de til å ha låter på hitlistene til tre europeiske land? For det er det som skjedde med de tre siste vinnerne av Emergenza Festival. Turnering, platekontrakt, musikkvideoer og groupies.. La oss ta det fra starten, så dere får med dere hele historien. De tre neste dagene kommer vi til å skrive om den internasjonale finalen om Emergenza Festival. Jepp, OL for rock and roll er endelig tilbake! Akkurat som tidligere har vi en stor gruppe med fantastiske band som deltar på den største spillejobben for usignerte band, Emergenza Festival på Taubertal Open Air i Tyskland.
Du lurer kanskje på hvorfor den internasjonale finalen er i Tyskland, men egentlig er det ikke noe å lure på! Vi gir usignerte band sjansen til å spille på samme festival som Biffy Clyro, Bad Religion, Skunk Anansie og Awolnation. For å trekke opp en gammel stereotyp om det tyske folk, de fungerer som et velsmurt maskineri, og det er også tilfellet for denne festivalen.
Startskuddet gikk på fredag, 9. august, og vi kommer til å nyte god musikk sammen med 30 000 andre mennesker gjennom hele helgen. Taubertal Festival er ikke bare en godt organisert festival, men er også en god unnskyldning for å kunne ha litt kvalitetstid med venner, og høre på noen av de beste bandene som turnerer for tiden, i tillegg til skjulte skatter.
De skjulte skattene er det selvfølgelig vi som står for. Band som kommer helt fra Australia, Japan, Canada, Sverige og Italia vil kjempe mot band fra Russland, Tyrkia, Spania, Frankrike og Tyskland. Poenget med å ramse opp de forskjellige landene, er for å vise at vi virkelig drar til hjørnene av verden for å finne det beste bandet som kan representere landet sitt. Alle bandene får spille på en massiv scene, foran fulle tyskere, og en internasjonal jury som er hentet fra musikkbransjen. Hvert band, og hver artist kjemper om fantastiske priser som er verdt tusenvis av kroner, dollar, pund, euro, yen og Tyrkiske Lire, etc.
Det viktigste med denne artikkelen, er å vise hvor fantastisk denne muligheten er for hvert band, og at dette blir en opplevelse man husker for livet; både spillejobben, sosialiseringen med andre band, viktige personer fra musikkbransjen og at det er en fantastisk festival.
Neste år blir det kanskje deg og ditt band som deltar på festivalen, men akkurat nå kan du følge med her. Vi skal prøve så godt som mulig å gjenskape den herlige følelsen som hersker på Taubertal Festival. Du kan lese hvordan det gikk med de første bandene nå!
..startskuddet er i gang! Det første bandet som spiller i år er Flowers in Syrup, en solid trio fra Stuttgart. Det ser og høres lovende ut, med fengende melodier, og allerede etter tretti sekund forstår man at disse gutta har det lille ekstra. Selv om bassisten klarte å slite en av basstrengene i løpet av de første minuttene, hentet vokalisten det fint inn med å ta en sang alene på sparket(!), og for en stemme han viste frem. Dette endte i en flott intro til sang nummer to, når hele rytmeseksjonen ble med. Resten av settet var fullt av gode sanger, med følelse og entusiasme. Fantastisk start på festivalen!

Fredag
Dette engelske bandet er en kombinasjon av internasjonal klasse. En engelskmann, en new zealander og en amerikaner gjør dette til en kraftfull trio av hardrock og imponerende melodier. Trioen kommer fra London, og hadde den vanskelige jobben med å følge det første bandet, og gjennomførte det med stil! Lydnivået! Lydnivået var knallsterkt, med skarpe noter fra gitaristen, dyp bass og en trommis som fikk det til å høres ut som om han spilte trommer med slegge. Skarptromma var så høy, at det kjentes ut som om man ble gjennomboret av hagleskudd fra kloss hold. Tyve fantastiske minutter, med en miks av rolige og raske toner, som minnet om bandet Queens of The Stone Age.

Fredag
KAOS fra Istanbul, er en ekte fremstilling av heavy metal fra Tyrkia. Med problemene de har hatt i byen, forstår man hvor de får det store følelsesregisteret de viste på scenen fra. Spesielt med tanke på hvordan de leverer musikken, at man kan ikke annet enn å like disse gutta. Hele settet ble spilt med en slik styrke og ferdihet, at man forstår at Tyrkia har en fremtid med heavy metal-band. Vi har blitt fortalt at Tyrkias musikkscene er på vei opp, men dette var virkelig fantastisk. Topp stemning!

Fredag
Og der meldte regnet sin ankomst! ..men vi mister ikke motet av den grunn, og på magisk vis forsvant regnet akkurat når det polske bandet kom på scenen! Man kunne kjenne og ta på noen merkelige vibber som lå i luften, men det var definitivt positive vibber. Forvrengt bass og synth, drivende trommer og bluesgitar gjør dette til et av de hyggelige bandene, og det var lett å nyte musikken. I tillegg ga de alt på scenen, med deilige låter, skrikende vokal, og et kløktig arrangement. Godt jobba!

Fredag
Vi vet allerede at Spania dominerer det meste innen sport, men kan de være like flinke med rock? De kan hvertfall bevise at de er blant de beste på Emergenza, det er helt sikkert. De har base i Madrid, og Vucaque består av fire gutter som blander americana, Lynyrd Skynyrd, tradisjonell blues og rock and roll. Dette er i tillegg toppet med herlig vokal, fra en veldig karismatisk vokalist. Det tekniske nivået på bandet var veldig bra, og spesielt fra gitaristen, som tar deg tilbake til tidlig på 1970, med fengende toner fra gitaren. Et bra band, med et mål for øyet; å få Americana tilbake på musikkartet.

Fredag
Enda en trio? Vi burde nesten kalt dagen for ”trio-dagen”, men det viser bare at gode ting er virkelig tre. Fra spøk til revolver, trioen fra Berlin viste oss at man trenger ikke flere personer for å lage litt støy, og underholde folk samtidig, for det gjorde de virkelig! De har alle elementene som skal til for å kalle seg selv et kult indie/rockeband, utseende, låter og fantastisk energi på scenen. Frontmannen fikk vist seg fra sin beste side, med høy vokal og en evne til å ta tak i publikum. Du kan enkelt trekke paralleller til band som Snow Patrol og Biffy Clyro, når du hører Finalstair, og du hører at bandet kan nå langt.

Fredag
Vi vet at det er langt fra Sydney til Rothenburg, og man skulle tro at gutta kom til å være slitne etter en tretti timers, lang flytur, men der tok vi feil.. de spilte som om scenen var i fyr og flamme! Det var som om de hadde ligget i hi, flere vintre på rad, og hadde stått opp kun for å gi oss en fantastisk konsert!
Bandet viste mer energi på scenen, enn hva Duracell klarer å produsere på fabrikken sin, og settet var virkelig oppe på ”rockehimmelen”. To Les Paul-gitarer med en skummel rockelyd, en bassist som du ikke har lyst til å møte i en mørk bakgate, og en trommis som spilte så kraftig at du kunne plugget en iPhone til skarptromma og ladet den opp på noen få sekunder. Dette bandet er et levende bevis på at Australske band ligger hakket over andre land når det kommer til fremførelse på scenen.

Fredag
Siste band ut, ga oss noe helt eget enn hva vi har hørt tidligere i dag. Den funky soul-lyden fra Ordinary People fikk partystemningen gjennom taket på Emergenza. De italienske gutta startet en fest som fortsatte utover de sene nattetimer. Dette var det perfekte bandet til å avslutte Emergenza, og det var tusen ganger bedre enn en Jamiroquaikonsert. Ren gitarlyd, en brennheit saksofonist, stødig trommis, og en keybordist som kunne tatt to hundre kroner i timen for pianotimer.
Dette var virkelig en fantastisk åpningsdag, litt småregn, litt sol og massevis av fantastisk musikk. Nå fortsetter Taubertal, og om noen få minutter kommer Editors på scenen.