Foto: Mathias Skjelland

The Earthlings
De startet showet på John Dee med en deilig melodisk tone, og det passet veldig bra til å være første band ut. Rent teknisk var det veldig bra gjennom hele settet, men vokalen druknet litt i blant instrumentene. Vokalen kunne gjerne vært mer fremtredene for å gi et bedre uttrykk, men de klarte seg bra gjennom konserten. De fire guttene viste hva de kunne, og de representerte den alternative rocken bra. Terningkast: 3

Old Man’s Trio & The No Man Band
Bluesrocken fra 50-tallet tok turen inn I lokalene da bandet med det lange navnet kom på scenen. Instrumentene fikk virkelig kjørt seg med fantastisk presisjon, og det var til tider et utrolig trykk fra scenen. Sjangeren er ikke fryktelig original for et band på vei opp, og følelsen av at vi hadde hørt det før var til stede. Prestasjonen var veldig bra, og alle i bandet spilte med glimt i øyet og mye energi. Publikum lot seg rive med, og det var klart at de hadde en liten edge da det kom til sceneshowet. Terningkast: 4

The Last 24
The Last 24 har vært med på festivalen tidligere, og de har tatt noen steg i riktig retning. Gjennom hele settet spilte de med et overbevisende trøkk, og vokalen satt som et skudd til sounden. Dessverre var det ikke nok folk blant publikum som foretrakk bandet framfor noen andre. I en hard konkurranse blant andre band klarte de ikke helt å komme over streken. Alt i alt var det en bra prestasjon, og det er ingen tvil om at dette bare vil fortsette i riktig retning. Terningkast: 3

Flexi Aukan
Kveldens desisderte energibunt fra scenen dro i gang beinhard norsk hip-hop. Dette er en vanskelig øvelse på norsk da det fort kan ende i klisjeer og overdrivelser, men Flexi holdt en naturlig tone som overgikk det meste. En ting er å skrive gode tekster og rappe feilfritt, men å sette alt sammen til en variasjon av hardt, rått, mykt, høyt, lavt, og alle andre nyanser i mellom, er en annen greie. Godt akkompagnert av en annen rapper og DJ klarte Flexi å holde trykket oppe fra start til slutt. Han viste hva norsk hip-hop kan by på, og det toppet seg da han hoppet ned på gulvet mot slutten. Selvtilliten var bra, og showet var strålende. Terningkast: 5

New Canvas
Mange mennesker på scenen kan fort bli kaos hvis det ikke er over middels samspilt. Det klarte New Canvas på fredag. Vokalisten hadde et særpreg man ikke kan unngå å sette pris på. Instrumentene gjorde jobben sin bra, og lydbildet klarte variasjonene flott. De hadde en liten oppgave å holde på energien etter at Flexi Aukan gikk av scenen, men det klarte de uten de store anstrengelsene. Det så naturlig ut, og det tyder på gode ferdigheter blandet med selvtillit. Bandet skapte en flott musikkopplevelse, og da har de gjort jobben. Godt gjennomført av New Canvas. Terningkast: 4

Heels to The Roof
Et veldig hardt band som klarte å variere uttrykket bra. Gutta i bandet hadde stålkontroll på takten og riffene satt som et skudd. En positiv overraskelse kom da de klarte å bytte på vokalen underveis. Det kan fort bli en fallhøyde fra låt til låt, men de klarte å holde nivået høyt gjennom hele settet. Godt jobba av Heels to The Roof. Terningkast: 3

Degos and The Silly Johnsons
Her hadde vi et godt tilfelle av kontrollert kaos. Norsk, rocka hip-hop kan være strålende hvis det sitter, men det kan også feile totalt. Gruppen på scenen var klare for å lage liv, og det klarte de veldig bra. Det er vanskelig å vite hvor mye de har jobbet sammen, men akkurat denne konserten klarte de å gjennomføre på en rå måte. To sterke rappere i front som dro opp energien, og en sax foran som likte å leke seg. Det var en god musikkopplevelse som publikum digga. Instrumentene skal ha mye av æren for en knirkefri prestasjon, og variasjonen var bare nok et pluss i boka. Terningkast: 4

Hostile Takeover
Hostile Takeover var så autoritære på scenen og i sitt uttrykk at de enkelt kunne omvendt et helt bedehus. Det var trøkk fra første stund, og når det banker i hjertet av rå riff og harde trommer skal man si seg fornøyd. Vokalisten slo gjennom alt som var av vegger, og det skal en del til å overdøve gitaristene sine, men det klarte han strålende. Growlingen mistet ikke edgen en eneste gang, og det må sies at de fortjente alt de fikk i ettertid. Konge av metal-gutta i Hostile Takeover. Terningkast: 4

Oktober
Etter en runde med hardcore metal, så var det deilig å høre et pop-melodisk innslag fra Oktober. Vokalisten ved keyboardet hadde god kontroll på det som skjedde. Han hadde en særegen vokal som passet bra, og ikke minst flere gode soloer i samspill med resten. De hadde en god variasjon i tempo som gjorde det hele til en behagelig opplevelse. Publikum fikk tid til å puste og ta inn alt som skjedde, og det var vel gjennomført av Oktober. Terningkast: 4

Pretty Sins
Kveldens siste band og wild card var Pretty Sins. De kom videre på hengende håret, men de leverte fortsatt en solid konsert. Hard rock er ikke alltid lett å ta eierskap over, og det kan gå hundrevis av assosiasjoner rundt i hodet, men gutta klarte å sette sitt preg på det. Vokalisten lekte seg gjennom flere låter mens han supplerte med noen soloer. Gutta i Pretty Sins kjenner hverandre, og samspillet var kanon. Godt jobba av Pretty Sins. Terningkast: 3