Funk, funk, funk. Det er ikke mulig å henge med hodet når det kommer funk fra høyttalerne. Det franske funk-bandet leverte en kul sound og med et godt sceneshow var det nesten som å hoppe tilbake noen tiår. Klokken ni på kvelden var det mange tilskuere foran scenen, og man kunne merke hvordan energien ble slengt fram og tilbake. Det var mange føtter som romsterte i bakken da de spilte, og det er forståelig. Rytmene fikk de fleste til å røre på seg. Trommisen spilte hardt, men da han tok mikrofonen fikk bandet en ny dimensjon. De viste at de kan spille på flere strenger, og det er alltid godt å se fra et band.