Acherontia:
Med en fengende inngang på deres første sang var det litt skuffende at det ikke hadde kommet flere inn dørene til lokalet. Selv om det luktet «Metallica» lang vei av Acherontia, så var det ingen skuffelser i sammenligningen. Godt trøkk fra gitaristen og en tøff vokalist bar bandet igjennom settet, til tross for at det flatet ut. Alt i alt en god opptreden av søndagens første band. Terningkast 4.

Mecalimb:
Vokalisten hadde en sveis som skrek: «Tjänere, mannen!», men til tross for partysvenske-sveisen, så var det ikke mye med Mecalimb som var mykt. Fredrikstad-bandet banket i gang metallen, og headbangingen fortsatte. Militærbukser og kamuflasjesminke skulle gi noen forventninger, men de traff ikke skikkelig før gitaren kom fram. Det må sies at blodet begynte å pumpe da trommisen fikk spasmer på pedalen, og det fylte tomrommet som hadde vært savnet. Terningkast 3.

Faktum:
Dagens eneste band som framførte norsk rock, men det hjalp ikke. Faktum kom sist blant bandene, og det er ikke helt til å forstå. Vokalisten i Faktum steg opp på scenen med en mage han har bygget selv, iført en blottefrakk og solbriller. De åpnet med noe som kunne høres ut som «Jokke» på speed, men i neste sang tok de ned tempoet og prøvde seg på noe helt nytt. En rolig norsk ballade-debut på John Dee, rett og slett. Til å være første forsøk klarte de seg bra. Hadde de hatt en bedre publikumsbase kunne det sett lysere ut for rockerne. Terningkast 5.

I Now Pronounce You:
Et spinkelt band uten særlig fett og muskler, men med en sjarmerende kvinnelig vokalist. Det kjipe var at puddelrock-imaget blandet med post hardcore førte til kullstift på armene. Skal de være så skumle som de føler seg, så kunne de kanskje hatt noen ekte tatoveringer, eller spart seg for løskruttet. Det ble litt for lite innhold og litt mye sinne underveis i settet. Selv om vokalisten var et lite lyspunkt en gang i blant, så var ikke dette en innertier. Terningkast 2.

Tide of Mind:
Den store overraskelsen på John Dee denne søndagen. Til tross for en litt treg start, så tok det seg virkelig opp. Tide of Mind, med vokalisten i hvit skjorte i front, kjørte show helt inn. Sterke riff og rungende basslinjer varmet hjerter rundt på gulvet. Kjekke gutter i bukseseler som virkelig viste at de kan annet enn å dra damer. De viste et veldig bredt spekter gjennom settet, og de avsluttet virkelig med stil. Et av dagens store lyspunkt. Terningkast 5.

Revolution:
Hoi! Hva gjør en blond jente der oppe, sammen med en spinkel gitarist med langt, mørkt hår? Vel, hun skulle synge, selvfølgelig. Til tross for at hun hadde en god stemme de første minuttene, så sluttet rett og slett vibratoen å fungere. Til tross for røffe riff og noen gode gitarsoloer, så stemte det ikke helt med vokalen på denne opptredenen. Konseptet var kult og spennende, men ikke gjennomført helt som forventet. Terningkast 2.

J. Eriksen & Flightless Bird:
Rap og instrumenter kan være himmel, men det kan også være helvete. Jonas Eriksen i front, med sin spesielle vokal dro dette showet i gang, og de ga seg aldri. Kombinasjonen med gitar, bass, platesnurrer og en kvinnelig backup var fullkommen på John Dee. Det var noe ved konseptet som virket kjent, men de kjørte sin egen greie. Alle assosiasjoner ble glemt, og folka sprengte taket. God norsk rap med flyt var tema, og «Himmelrød» var nok ankeret i showet, som Eriksen avsluttet med et stagedive som var mer vellykket enn Mira Craig sitt. Terningkast 6.

Seek:
«Funk you and your motherfunkers!». Dagens eneste funk-band, og det var en forfriskning som traff bra. En fantastisk dyktig vokalist som visste hva hun drev med. Ikke bare sang hun nærmest feilfritt, men hun hadde også en massiv utstråling. Det er nok fortsatt glatt på gulvet foran scenen etter sikkelet som ble lagt igjen. Et variert show som traff på hver eneste sang. Til og med de beinharde metallgutta klappet i takt med Seek da de dro i gang. Terningkast 5.

Four Fags and a Gypsie:
Den følelsen av å håpe på en godt tilberedt biff, men så gir kokken faen, og gir deg banan i stedet? Ja, den følelsen satt igjen etter at Four Fags and a Gypsie var ferdig. Det var et energisk show som ingen andre kunne matche, men selve musikken kom i andre rekke. Mosh-pit’en som ble skapt foran scenen var nok for å gjøre noe helt annet enn å høre på skrikingen til vokalisten. De hadde mange fans med seg, og de kjørte sin egen greie. Ja, de kjørte sin egen greie. Det oppsummerer hele settet, og til tross for at terningen kunne vært enøyd, så er det energien som blir belønnet. Terningkast 2.