Foto: Stig Pallesen.

Første kveld av Emergenzafestivalen på John Dee hadde en trang fødsel, men bandene som tok scenen utover kvelden sørget for at det ble en kveld med fete riff, herlig stemning og mye god musikk! Kveldens høydepunkt var Shady Rasta, som gikk av med seieren og fikk flest stemmer av bandene som stod på scenen. Dette lover bra for resten av Emergenzafestivalen i Oslo, som varer helt til søndag.

Anonymous Basterds
Kveldens første band hadde en god energi på scenen, men man merker at gjennomsnittsalderen er ung. De klarer å blande rock og rap til tider, men det kunne vært mer tight. Noen ganger faller tankene til amerikansk punk på 90-tallet, og både tekstene og riffene er ganske rått. Det er noe uforløst i bandet, men det er ikke tvil at med flere timer på øvingsrommet og flere konserter kommer til å forme bandet til noe ganske fett. De prøver seg på et cover av den kanskje mest kjente låta til Rage Against The Machine, "Killing in the name of", som gjorde at noen publikummere fikk mer energi. I fremtiden burde de holde seg til hovedvokalistens råhet og rapping, og kutte ut noen av de mer rolige partiene. Alt i alt en grei start på kvelden. Terningkast 2

Totem
Det tar ikke lang tid fra gutta i Totem har entret scenen, til man forstår at dette er noen nivå over første band. Med en ekstravokalist som ser ut som Jack Black, og til tider klarer å nå like høye noter, klarer Totem enkelt å få publikum mer gira. Synthen gjør at lydbildet fylles, og på den ene låten har de et fantastisk midtparti med nydelig piano, som avsluttes med et enda heftigere gitarriff. Kveldens riff, garantert. Jack Black er med på å gi låtene et ekstra dytt, både når han drar i gang skriking og voice over på låtene. Publikum trakk fort frem til scenen, og maskineriet på scena ga oss en god rocke-halvtime. Terningkast 4

Galskap Studio
Rapkollektivet Galskap Studio består av fire helt forskjellige gutter som gir oss kveldens hit-kavalkade. Hver eneste låt som durer ut fra høyttalerne er potensielle hits, med catchy tekster. "Se på meg", "Hei, baby girl" og "Ingenting forandrer meg" får publikum til å skrike med av full hals og kaste på armene i entusiasme. Gutta som spytter i mikrofonene er relativt forskjellige, og har alle sin egen stemme. Én av de fire synger på engelsk, men resten av gutta synger på norsk, og det funker faktisk. Digge beats fra DJ-en og old school rap blender godt sammen, og kvelden er offisielt i gang! Gutta i National Rap Show hadde vært stolte! Terningkast 5

The Drive
Er det egentlig mulig å skrive noe om et band som har en frontfigur med kassegitar, uten å trekke sammenligninger til Dave Matthews Band? Nå er det i hvert fall gjort, og vi er ferdig med det. The Drive sier selv de spiller alternativ pop, men på låt to er det nærmest country som kommer fra scenen. Misforstå meg rett, jeg er ikke en country-fan, men låta var ganske bra. Opplever også et sjeldent tilfelle av en frontmann som synger perfekt engelsk. Låtene "California" og "Cardboard Box" gir deg godstemningen, og du kan egentlig bare lukke øynene og se for deg at du kjører ned sørkysten i USA med en fet corvette uten tak. Vokalisten byr også på masse sjarm, men kunne gjerne spilt flere låter. Terningkast 4

Pretty Sins
Kveldens andre rockeband drar med seg publikum videre og fra scenen hører man "Are you ready for some rock and roll?" før gitarene tar av. Gjennom konserten hører du innflytelse fra Volbeat og Turboneger, og vokalistens piggtrådstemme skjærer gjennom lokalet. Ting tar seg skikkelig opp på låt tre og de avslutter hardt. Vokalisten ser ut som om han er nitten, men har stemmen til en 40-åring som har vært litt hard på flaska og sigarettene. Knusdeilig stemme, med andre ord. Det funker usedvanlig bra når han growler, og det burde de satse mer på. Gutta viser at du trenger ikke være gammel for å rocke hardt. Terningkast 3

Shady Rasta
I mine øyne var dette kveldens beste, og var også det bandet som stakk av med flest stemmer. På et tidspunkt talte jeg åtte personer på scenen, med blåserekke, fantastiske musikere og en utrolig flink frontfigur, som svaier kroppen i takt med musikken. Dette er ska og reggea akkurat slik det skal være. Lokalet koker og bandet har publikum i sin hule hånd. Dette er megafett, og lett noe jeg kunne spinnet på platespilleren. Bandet er utrolig samspilte, og det nesten rart at de ikke er signet enda. Forhåpentligvis vinner de hele shiten, og får vist seg frem i resten av Europa. Ferdig snakka. Terningkast 6

Can Utility
Det var én ting som gikk gjennom hodet mitt når bandet stod på scenen. "Flinkisgutta har startet et band". To fantastiske gitarister, og en utrolig stødig trommis danner bandet Can Utility, som spiller instrumentell musikk uten vokal. Som funker. Til tider. Det blir derimot litt mye når gitarrunkingen har vart i en halvtime, men fy faen for noen flinke musikere. Stort pluss for at de tok med ei coverlåt, stort minus for at de mente det var et cover av "Crazy Frog" når orginallåta heter "Axel F" og er laget av Harold Faltermeyer. Terningkast 3

Stochastics
For en avslutning på kvelden dette ble. Kan engler synge? De to jentene i front viser i hvert fall at rolig musikk kan bevege et publikum som har hørt energisk musikk hele resten av kvelden. Fantastiske toner, og en helt herlig klang i stemmene til de to jentene og fyren på keyboard. Den kvinnelige ekvivalensen til Kings of Convenience. Akustiske gitar og et fantasisk backline gjør dette til en verdig avslutning. Publikum messer i kor "We want more, we want more", og får streng beskjed fra Martin på scena at da må de stemme på bandet. Noe de gjør, og Stochastics går videre på wild card. Terningkast 4